Veksthussnutebillen

Av og til kan man finne veksthussnutebiller innendørs, noe som naturlig nok kan skape bekymring hos beboere som frykter skade på hus eller inventar.

Heldigvis er denne billen primært en planteskadegjører som sannsynligvis har fulgt med potteplanter inn eller har vandret inn fra planter som står i nærheten av huset.

Utseende

Veksthussnutebillen (Otiorhynchus sulcatus) er som voksen omtrent 10 mm lang og har en matt gråsvart farge med en eggformet kropp. Dekkvingene er karakteristiske med punkterte striper og flekker av gulaktig behåring.

Et viktig kjennetegn er at dekkvingene er sammenvokste, noe som betyr at billen ikke kan fly. Hodet er trukket ut i en kort og bred snute.

Den voksne billen kan ligne på gransnutebillen og kan derfor forveksles med denne.

Larven kan bli opptil 10 mm lang, er kremhvit, krumbøyd og mangler bein, men har et brunt hode.

Forekomst og Utbredelse

Veksthussnutebillen er en kjent skadegjører på et bredt spekter av både urteaktige og treaktige planter. Over 150 forskjellige vertsplanter er registrert, inkludert populære hage- og stueplanter som rododendron, cyclamen, primula, roser, begonia, eføy, krysantemum, nellik, saintpaulia, jordbær, barlind og vinstokk. Billen kan opptre som skadedyr i jordbæråkre, på potteplanter i veksthus, på stueplanter og på planter i hagen eller på terrassen/balkongen.

I Norge finnes veksthussnutebillen utendørs i kyststrøk fra Østfold til Trøndelag. Innendørs kan den imidlertid påtreffes over hele landet. Billen har sin opprinnelse i Europa, men har spredt seg til andre deler av verden, som USA, Canada, Australia og Japan, hovedsakelig via infisert plantemateriale.

Livssyklus og Levevis

For å effektivt håndtere veksthussnutebillen er det nyttig å kjenne til dens livssyklus.

Den består av fire stadier: egg, larve, puppe og voksen bille.

Interessant nok finnes det ingen kjente hanner av denne arten, så hunnene formerer seg uten befruktning (partenogenese).

De voksne billene er aktive om natten, da de gnager på blader og legger egg nær jordoverflaten. Om dagen gjemmer de seg på mørke steder i nærheten av plantene.

Utendørs har veksthussnutebillen vanligvis en ettårig livssyklus. Eggene legges på jordoverflaten om høsten. Når larvene klekker, begynner de å spise på røttene, før de overvintrer i jorda og fortsetter sitt røttene våren etter. Forpuppingen starter i mai, og de voksne billene er mest vanlige å finne fra juni/juli til september.

Innendørs og i veksthus kan formeringen foregå hele året. Utviklingstiden fra egg til voksen tar omtrent 120-165 dager ved temperaturer mellom 18 og 24 °C.

Spredning av veksthussnutebillen skjer primært via infisert plantemateriale, men voksne biller kan også vandre. De voksne billene tiltrekkes av lys om natten og kan derfor lett komme seg inn i hus gjennom åpne vinduer og dører.

Symptomer og Skade

De voksne billenes gnaging på bladranden etterlater karakteristiske halvmåneformede merker. Selv om dette sjelden har stor betydning for plantenes vekst eller utseende, er det et tydelig tegn på at billene er til stede. Larvenes gnaging på røttene er derimot mer alvorlig. Unge larver spiser fine planterøtter, mens eldre larver gnager på grovere røtter, rothals og knoller. Dette kan svekke plantene betydelig og i mange tilfeller føre til at de dør.

Folkehelseinstituttet mottar fra tid til annen veksthussnutebiller for identifikasjon når de blir funnet innendørs. Mange av disse rapportene kommer fra private hjem og kontorlokaler, hvor bekymrede personer frykter at billene skal skade hus eller inventar.

I de fleste tilfeller stammer billene fra blomsterpotter innendørs eller har vandret inn fra planter i nærheten av huset.

Forebygging og Bekjempelse

Siden veksthussnutebillen er en planteskadegjører, bør forebygging og bekjempelse primært rettes mot plantene. Innendørs kan potteplanter enten kastes, behandles biologisk med nyttenematoder, eller voksne biller kan fjernes for hånd.

Nyttenematoder er små rundormer som kan kjøpes på hagesentre. Disse vannes enkelt på jorda og vil etter en tid drepe billelarvene.

I hagen kan man forsøke å samle biller om natten ved hjelp av en lommelykt. Også her kan preparater med nyttenematoder være effektive. I tillegg har veksthussnutebillen mange naturlige fiender i hagen, som spissmus, pinnsvin, frosker og ulike fugler, som det kan være lurt å legge til rette for.

Bruk av kjemiske midler er vanligvis unødvendig, spesielt innendørs hvor det kan ha negative helseeffekter. Biologiske metoder er ofte tilstrekkelige og mer miljøvennlige.

Ved planteproduksjon i veksthus og på friland finnes det flere metoder for å kontrollere veksthussnutebillen, inkludert bruk av insektnett og tetting av sprekker i veksthus, unngå å plante jordbær på arealer hvor det nylig har vært dyrket jordbær, og bruk av nyttenematoder. Mer informasjon om disse tiltakene finnes i NIBIOs Plantevernleksikon.

Oppsummert

Veksthussnutebillen er en planteskadegjører som av og til kan finnes innendørs, men den utgjør ingen fare for hus eller inventar. Den kommer vanligvis inn med potteplanter eller vandrer inn fra planter i nærheten.

Bekjempelse bør rettes mot plantene, for eksempel ved manuell fjerning av biller eller bruk av nyttenematoder. Kjemiske midler er sjelden nødvendig i private hjem.