Sanktansoldenborre

Sanktansoldenborr (Melolontha hippocastani) er en stor bille i oldenborrefamilien (Scarabaeidae).

Den ligner mye på sin slektning, oldenborren (Melolontha melolontha), men har noen viktige forskjeller i utseende, levevis og utbredelse. Selv om den kanskje ikke er like vanlig i alles hager som andre insekter, er den en interessant del av vår lokale fauna.

Utseende

Sanktansoldenborren er en stor bille, med en lengde på 20-25 mm. Den har en rødbrun farge på dekkvingene, som har tydelige, hvite, trekantede flekker langs sidene. Dette er et av de viktigste kjennetegnene som skiller den fra den vanlige oldenborren, som har svarte sidekanter på dekkvingene. Kroppen under dekkvingene er svart og hårete. Hannene har syv ledd i vifteantennene, mens hunnene har seks.

Utbredelse og Habitat

Sanktansoldenborren har en mer østlig utbredelse i Norge sammenlignet med oldenborren. Den er vanligere på Østlandet, inkludert områder rundt Oslofjorden med sandholdig jord. Den foretrekker åpne områder med løvskog eller blandingsskog, gjerne med sandholdig eller lett jord.

Livssyklus

Sanktansoldenborren har en fireårig livssyklus, som er typisk for oldenborrene:

• Egg: Hunnen legger flere titalls egg i jorden om våren.
• Larve (engmask): Larvene, som kalles engmasker, lever i jorden i tre år. De er store, tykke og C-formede med et brunt hode og kraftige kjever. De spiser røtter av ulike planter, inkludert gress, urter og røtter fra trær som bjørk og eik.
• Puppe: Etter tre år i jorden forpupper larven seg.
• Voksen (sanktansoldenborre): De voksne billene klekker ut om våren og svermer i mai-juni, ofte rundt sankthanstider – derav navnet. De er nattaktive og beiter på blader av ulike løvtrær, spesielt eik, bjørk og lønn. De voksne billene lever bare i noen uker, kun for å pare seg og legge egg.

Skadetype

De voksne sanktansoldenborrene forårsaker vanligvis lite skade på vegetasjonen, selv om de kan spise en del blader. Det er larvene (engmaskene) som kan være et problem, spesielt i områder med høye tettheter. De kan gnage på røttene til gressplener, hageplanter, jordbær og unge trær, noe som kan føre til redusert vekst eller at plantene dør.

Forveksling med oldenborre

Som nevnt, ligner sanktansoldenborren mye på oldenborren. Hovedforskjellene er:

• Fargen på dekkvingenes sidekanter: Hvite, trekantede flekker hos sanktansoldenborre, svarte hos oldenborre.
• Utbredelse: Sanktansoldenborren er mer østlig i Norge.
• Svermetid: Sanktansoldenborren svermer gjerne litt tidligere på sommeren enn oldenborren.

Forebygging og Bekjempelse

I de fleste hager er sanktansoldenborren ikke et stort problem. Ved større angrep av larver kan følgende tiltak vurderes:

• Pløying og bearbeiding av jorden: Kan forstyrre larvenes livssyklus.
• Nyttige nematoder: Visse typer nematoder kan parasittere på oldenborrelarver.
• Biologiske midler: Preparater basert på soppen Metarhizium anisopliae kan være effektive.
• Håndplukking: Ved få individer kan de voksne billene plukkes for hånd om natten.

Økonomisk og Praktisk Betydning

I områder med store populasjoner kan sanktansoldenborrens larver forårsake skader i landbruket og i private hager. Ellers har den først og fremst en økologisk rolle.

Oppsummert

Sanktansoldenborren er en stor, rødbrun bille med hvite sideflekker på dekkvingene. Den har en fireårig livssyklus med larver som lever i jorden og spiser røtter.

De voksne er nattaktive og beiter på løvtrær. Selv om de voksne gjør lite skade, kan larvene være problematiske i hager og landbruk. Den har en mer østlig utbredelse i Norge og svermer gjerne rundt sankthanstider. Vær oppmerksom på denne nattaktive beiteren i våre grønne områder!