Løpebille

Løpebiller (Carabidae) er en lett gjenkjennelig gruppe av hurtige rovdyr som primært lever utendørs i skog og mark.

Disse effektive jegerne spiller en viktig rolle som nyttedyr i åker og eng ved å holde bestanden av skadedyr nede.

Selv om noen få arter i sjeldne tilfeller kan forårsake mindre skade på vekster, er de aller fleste løpebiller harmløse for mennesker og innendørs miljøer.

Det hender likevel at de forviller seg inn i hus, men de gjør ingen skade der og bør vennligst hjelpes ut igjen.

Løpebiller er aktive jegere som raskt beveger seg over bakken på jakt etter bytte.

De kjennetegnes av lange og rette antenner, en avlang kroppsform og en farge som oftest er ensfarget svart. Imidlertid finnes det også mange fargerike og metallglinsende arter i grønt, bronse, røde eller blå nyanser og mønstre.

I Norge er det registrert rundt 260 forskjellige arter av løpebiller, mens det på verdensbasis finnes over 40 000 arter. Størrelsen varierer enormt, fra den største norske arten, lærløperen som kan bli opptil 40 mm lang, til de minste som knapt når 2 mm.

Mange arter har mistet evnen til å fly, mens andre fortsatt kan ta til vingene.

Både de voksne løpebillene og larvene deres er rovdyr som livnærer seg på andre insekter, ulike mark og andre smådyr. Dette gjør dem til viktige nyttedyr som bidrar til å regulere skadedyrsbestander i for eksempel landbruksområder.

Noen få arter har imidlertid en mer variert diett og kan i tillegg spise næringsrik plantekost som plantefrø eller bær. De fleste løpebiller er nattaktive, men noen, spesielt de med metallisk glans, er aktive på dagtid. Hvis de føler seg truet eller blir fanget, kan de forsvare seg ved å skille ut en skarp lukt fra kjertler i bakkroppen.

Løpebillene finnes over hele Norge, fra kystområdene og helt opp til de høyeste fjelltoppene. Artsmangfoldet er størst i lavlandet, på enger og i skog.

Noen arter lever i trær, mens andre holder til nede i jorda.

Mange arter kan av ulike årsaker forville seg inn i hus. Dette kan skje ved at de løper inn åpne dører, kjellerluker eller andre åpninger, eller ved at de kommer flyvende. Blant disse "innbruddstyvene" er det noen gjengangere som vi skal se nærmere på.

Arter som ofte forviller seg inn i hus

Calathus melanocephalus
Den løpebillearten som oftest blir sendt til Folkehelseinstituttet for analyse er Calathus melanocephalus. Dette er en 6-9 mm lang art som er utbredt over hele Norge, inkludert i lavalpine soner i fjellet. Den har en svart kropp med et lysende gulrødt halsskjold, men i fjellområder og nordover i landet kan halsskjoldet være svartrødt eller helt svart. Interessant nok kommer desidert flest henvendelser om denne arten fra Nord-Norge, jevnt fordelt mellom Nordland, Troms og Finnmark. Arten er svært vanlig på enger og gressplener, noe som gjør det lett for den å løpe inn i hus. Den er fullstendig harmløs og bør ganske enkelt hjelpes ut igjen.

Harpalus rufipes
Harpalus rufipes er den nest vanligste enkeltarten som Folkehelseinstituttet mottar.

Den er svart med røde bein og har en lengde på 10-17 mm. Kroppen er parallellsidig, og arten kan overflatisk minne om en stor melbille. De fleste innsendte eksemplarene kommer på sensommeren, fra slutten av juli til september. Alle funn som er sendt inn har hittil vært fra Østlandet eller Sørlandet, men arten finnes også på Vestlandet og i Trøndelag.

Harpalus rufipes trives i åkrer, enger og hager, også i byområder. I tillegg til sin animalske diett kan den spise frø, korn og frukt som jordbær. Den er nattaktiv og har evnen til å fly. Det er mulig at den tiltrekkes av lys fra hus om natten og på den måten kommer inn gjennom åpne vinduer eller dører, i tillegg til at den som andre løpebiller kan vandre inn. Innendørs kan ikke denne arten overleve over tid, og den gjør ingen skade.

Jordløpere (Carabus spp.)
Jordløpere (slekten Carabus) er store arter, typisk 15-30 mm lange, og de mangler flyveevne. Dette gjør at de lett kan falle ned i kjellere og andre fordypninger når de er ute på sine nattlige jaktturer. Den vanligste arten som sendes inn er vanlig jordløper (Carabus nemoralis), som har en bronsefarget kropp med rød-fiolette sidekanter. Den er blant annet vanlig i villa- og bystrøk.

Fiolett jordløper (Carabus violacea) har, som navnet antyder, et fiolett skjær med metallglinsende, fiolette kanter, men den kommer sjeldnere inn i hus. Det samme gjelder hageløper (Carabus hortensis) som har rader av gullglinsende flekker på ryggen. Alle jordløperne er lette å fange, for eksempel med et feiebrett, og bør hjelpes tilbake til naturen.

Andre arter

Arter i slekten Pterostichus kommer også ofte inn av lignende årsaker som jordløperne. Det er som regel de store artene i denne slekten, Pt. niger og Pt. melanarius, som folk reagerer på, nettopp fordi de er store, omtrent 15-20 mm lange. Begge disse er ensfarget glinsende svarte.

En annen løpebille som Folkehelseinstituttet ofte mottar fra Nord-Norge er Nebria rufescens. Den er kjent for å være en rask løper. I Nord-Norge har den mørkerøde dekkvinger, mens dekkvingene er svarte i Sør-Norge. Den jakter ofte på fuktig jord eller grus rundt hus og kommer derfor lett innendørs. I naturen lever den ellers på elvebredder, i kanten av snøfonner og andre fuktige områder med sparsom vegetasjon.

Skade og forebygging

Løpebiller gjør ingen skade når de forviller seg inn i hus. De fleste artene er sårbare for tørke og vil raskt dø innendørs. Det er enkelt å feie opp inntrengere med en feiekost og deretter bringe dem utendørs igjen.

Montering av netting foran åpne vinduer vil effektivt hindre alle insekter, inkludert eventuelle løpebiller, fra å komme inn den veien.

Oppsummert

Løpebiller er nyttige rovdyr som lever utendørs. De kan av og til forville seg inn i hus, men er harmløse innendørs og bør hjelpes ut igjen.

De vanligste artene som observeres innendørs er Calathus melanocephalus, Harpalus rufipes og ulike jordløpere (Carabus spp.), samt store arter av Pterostichus og Nebria rufescens i Nord-Norge.

Forebygging handler om å tette åpninger og bruke insektnett foran vinduer.