Kornkjukemøll og Broket Kjukemøll

Kornkjukemøll (Nemapogon granella) og broket kjukemøll (Nemapogon variatella) er to svært like sommerfuglarter både når det gjelder utseende og levevis.

Larvene deres har en appetitt for korn og produserer larvetråder som, sammen med ekskrementer, kan forvandle de øverste ti centimeterne i kornlagre til en illeluktende, sammenfiltret matte. Heldigvis kan risikoen for at disse møllene formerer seg i stort antall reduseres betydelig ved å lagre korn under tørre forhold og kun over kortere tidsperioder før det konsumeres.

Utseende

Kornkjukemøll og broket kjukemøll er såpass like i utseende at det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre uten mikroskopisk undersøkelse av kjønnsorganene.

Begge artene har et vingespenn på 10-15 mm og en kroppslengde på 5-8 mm. De fremre vingeparene er gråhvite med et uregelmessig mønster av brune og svarte flekker. Bakvingene er gråhvite og har lange hårfrynser langs hele bakkanten.

Selv larvene til de to møllene er svært like: gulhvite med et gulbrunt hode og nakkeskjold. Eggene er glinsende hvite, delvis gjennomsiktige og kan være vanskelige å oppdage.

Biologi

Biologien til kornkjukemøll og broket kjukemøll er svært lik.

De er utbredt i store deler av verden og er vanlige i visse områder av Skandinavia.

I menneskeskapte miljøer i Norge kan de finnes så langt nord som det er kornlagre.

Broket kjukemøll har en naturlig utbredelse i Oslofjordsområdet, mens kornkjukemøll trolig ikke lever vilt i norsk natur. Ute i naturen finner man larvene i kjuker, som er fruktlegemer av vedboende sopp.

Møllene har vanligvis flygetid rundt månedsskiftet mai/juni, og eggleggingen skjer i samme periode. Hunnen kan legge opptil 100 egg, som festes enkeltvis til korn som ligger på overflaten i kornlagrene. Etter omtrent en uke klekker larvene og gnager seg inn i kornet. Larven spiser innsiden av kornet, og man kan etter hvert se ekskrementflekker rundt inngangshullet.

En enkelt larve vil gnage på flere korn under sin utvikling og spinner dem sammen med klebrige tråder. Dette resulterer i uformelige klumper av korn, klebrige tråder og ekskrementer hvor larvene oppholder seg beskyttet i et rørformet spinn. Etter en tid kan flere centimeter av kornoverflaten være ødelagt og lukte dårlig.

Larveperioden varer i 2-3 måneder, hvoretter de ferdigvokste larvene søker seg til kornoverflaten på jakt etter et sted å forpuppe seg. Et sølvaktig teppe av larvetråder kan dekke kornoverflaten når store mengder larver vandrer rundt for å finne et overvintrings- eller forpuppingssted.

Noen larver forblir nede i kornmassen, mens andre forflytter seg til sprekker og andre åpninger i bygningen. Larvene spinner en gråhvit kokong som de overvintrer i. Overvintrende larver tåler lave temperaturer godt, og forsøk har vist overlevelse i fem måneder ved -6 °C. Forpuppingen skjer den påfølgende våren og varer i omtrent 3 uker før en voksen møll klekkes.

Møllene er nattaktive og flyr livlig rundt om natten, mens de sitter stille om dagen.

Skadebilde

Analyser av tidligere funn i Norge tyder på at broket kjukemøll er vanligere som skadedyr på korn enn kornkjukemøll.

Spesielt fuktig og muggent korn er utsatt for angrep. Hvete og rug foretrekkes, men andre kornslag, gressfrø, mais, kli og lignende kan også angripes. Kraftig angrepne partier med korn blir ubrukelig som menneskemat.

Møllene var tidligere alvorlige skadedyr da det var mer vanlig å lagre korn over lengre tid i trebinger i lagerbygninger. Høyere fuktighet bidro til raskere larveutvikling og dypere angrep i kornbeholdningen. I dag, med kortere lagringstid og tørrere lagring i beholdere av betong, metall eller plast, har betydningen av disse artene som skadedyr blitt betydelig redusert.

Kornkjukemøll og broket kjukemøll regnes ikke som skadedyr i private husholdninger.

Forebygging og Bekjempelse

Det mest effektive tiltaket for å forebygge angrep av kornkjukemøll og broket kjukemøll er å lagre korn i et tørt miljø og kun over en kort tidsperiode.

Mekanisk bekjempelse kan utføres ved å fjerne det øverste, infiserte laget i kornbeholdninger som er angrepet. I de fleste tilfeller vil fjerning av de øverste 10 cm være tilstrekkelig. Varmebehandling av både korn og lageret for kornet er også en mulig bekjempelsesmetode.

Gassing av infisert korn med metylbromid, som tidligere ble brukt mot disse møllene, er ikke lenger tillatt på grunn av dens alvorlige miljøskadelige effekter.

I dag utføres gassing av lagrede næringsmidler med fosfingass, men dette er sjelden aktuelt for bekjempelse av korn- og broket kjukemøll.

Oppsummert

Kornkjukemøll og broket kjukemøll er to svært like møllarter hvis larver kan ødelegge overflaten av kornlagre ved å spinne sammen korn med larvetråder og ekskrementer. Risikoen for angrep minimeres ved tørr og kortvarig lagring av korn.

Bekjempelse kan innebære fjerning av det infiserte øverste laget eller varmebehandling. Gassing med miljøskadelige stoffer er ikke lenger aktuelt.

Disse møllene er ikke et problem i private hjem.