Hussiriss

Hussirissen (Acheta domestica) er et opprinnelig tropisk ørkendyr som er fullstendig avhengig av mennesker for å overleve så langt nord som Norge.

Selv om den ikke gjør alvorlig materiell skade, kan dens sterkt gnissende lyd om natten være svært plagsom og vanskelig å lokalisere innendørs.

Utbredelse

Hussirissen stammer fra Nord-Afrika og Midt-Østen, men har i dag spredt seg over hele verden ved hjelp av menneskelig aktivitet.

I Norge finnes spredte funn over hele landet, med flest observasjoner i de sørøstlige delene. Den har etablert seg i ulike menneskeskapte miljøer som industrilokaler, bakerier, fyrrom, bolighus, siloer, komposthauger, søppelfyllinger og dyrehager.

Et vanlig spredningsmoment i nyere tid er også rømning fra hold av reptiler og edderkopper som fôres med sirisser.

Kjennetegn

Sirissene er nære slektninger av gresshopper. De har et bakerste beinpar som er utviklet til kraftige hoppebein, og lange, tynne antenner som er lengre enn kroppen.

Hunnen har et tydelig, bakoverrettet eggleggingsrør. Som voksen er hussirissen omtrent 2 cm lang og har en lys gulbrun til gråbrun farge med brunsvarte tegninger på hode og bryst. De unge nymfene ligner de voksne, bare mindre.

I motsetning til gresshopper ligger vingene flatt oppå kroppen hos hussirissen.

Hannene kan overfladisk minne om kakerlakker, men sirissens hode er stort og godt synlig ovenfra, mens kakerlakkenes hode er delvis skjult under forbrystet.

Livssyklus

Hunnene legger rundt 100 egg ved å stikke eggleggingsrøret ned i fuktig jord, sand, sprekker eller lignende hulrom. Formeringen kan foregå hele året dersom temperaturen er tilstrekkelig høy.

Klekketiden for eggene er vanligvis 2-3 uker ved optimale temperaturer. Nymfene gjennomgår 7-13 nymfestadier over en periode på 5-8 måneder.

Livssyklusen er sterkt påvirket av temperaturen. Ved 30 °C tar utviklingen fra egg til voksen bare et par måneder, mens den kan ta opptil 10 måneder ved 20 °C.

Atferd

Hannen lokker på hunnene med en karakteristisk gnissende lyd som produseres ved å gni forvingene mot hverandre. Hussirissen er primært aktiv om natten.

Selv om den er en varmekrevende art, kan den også leve utendørs i Norge om sommeren. Den kan spre seg over kortere avstander ved egen vandring, men er om vinteren avhengig av varme steder som innendørs i hus eller komposthauger for å overleve.

Kostholdet er variert og omfatter nesten alle slags organiske materialer, med en preferanse for bløte plantedeler. Den kan også spise åtsler og fungere som rovdyr på andre insekter.

Hussiriss som Skadedyr

Hussirissen gjør ingen direkte skade på bygninger. Selv om den kan skade matvarer og gnage hull på papir og tekstiler, regnes den generelt ikke som et alvorlig skadedyr.

Det største problemet er den gnissende sangen om natten, som kan være svært sjenerende hvis man har sirisser i boligen.

Forebygging og Bekjempelse

Hussirissen trives på varme og mørke steder innendørs, gjerne i sprekker i nærheten av varmerør, varmluftkanaler og maskiner.

Normalt vil ikke sirissene kunne formere seg innendørs på grunn av for lav fuktighet og mangel på egnede eggleggingssteder. Derfor er problemet i de fleste tilfeller midlertidig og vil løse seg selv etter hvert som dyrene dør.

For å forebygge og bekjempe sirisser i bygninger kan man tette sprekker og sørge for å begrense tilgangen på mat. Søppelfyllinger og komposthauger har ved enkelte anledninger fungert som sprednings- og formeringssteder for sirisser, og i slike tilfeller må tiltak rettes mot disse kildene.

Oppsummert

Hussirissen er et varmekjært insekt som er avhengig av mennesker for å leve i Norge.

Den gjør sjelden alvorlig skade, men den gnissende sangen kan være plagsom.

Forebygging og bekjempelse fokuserer på å tette sprekker og begrense tilgangen på mat, samt å håndtere potensielle formeringssteder som søppelfyllinger og komposthauger. Innendørs vil problemet ofte løse seg selv over tid.