Gråspurv

Gråspurven (Passer domesticus) er en av de mest kjente og utbredte fugleartene i verden, og den er en svært vanlig syn også her i Norge.

Med sitt beskjedne utseende og sitt sosiale vesen har den fulgt mennesket tett i århundrer og er en integrert del av by- og bygdemiljøet.

Utseende

Gråspurven er en liten, kompakt fugl med en kroppslengde på rundt 14-16 cm.
Hannen har en karakteristisk grå isse, kastanjebrun nakke og sort strupeflekk. Oversiden er brunstripet, mens undersiden er gråhvit.
Hunnen er mer ensfarget gråbrun på oversiden og gråhvit under, uten den tydelige sorte flekken på strupen. Ungfuglene ligner hunnen.

Utbredelse og Habitat

Gråspurven er svært tilpasningsdyktig og finnes i tilknytning til menneskelig bebyggelse over store deler av verden, med unntak av Antarktis og visse isolerte øyer. I Norge er den et vanlig syn i hager, parker, rundt hus, på gårder og i andre bebygde områder. Den er sjelden å finne i store, sammenhengende skogområder.

Sosialt liv og atferd

Gråspurven er en svært sosial fugl som ofte opptrer i flokker, spesielt utenfor hekkesesongen. De er også standfugler som normalt blir i det samme området hele året. Du vil ofte se dem i grupper som leter etter mat på bakken, sitter tett sammen på ledninger eller samles i trær for natten. De er kjent for sitt kjappe, hoppende bevegelsesmønster på bakken.

Sang og lyder

Gråspurvens sang er enkle, gjentatte kvitrelyder og småprat. Den er ikke kjent for sin melodiøse sang, men de konstante lydene fra en spurveflokk er likevel en velkjent lydkulisse i mange nabolag.

Hekking

Gråspurven er svært fleksibel når det gjelder hekkeplasser.

Den bygger reir i hulrom i bygninger, under takstein, i klatreplanter, i fuglekasser og til og med i tette busker. Reiret er en rotete konstruksjon av strå, fjær, papir og annet tilgjengelig materiale.

De legger vanligvis 3-5 egg flere ganger i løpet av hekkesesongen, og begge foreldrene deltar i ruging og mating av ungene.

Mat

Gråspurven er en altetende opportunist som spiser et bredt spekter av mat.
Dette inkluderer frø, korn, insekter, edderkopper, bær og matrester fra mennesker. Du vil ofte se dem plukke smuler under utendørskafeer eller forsyne seg fra fuglebrett i hager. Ungene mates hovedsakelig med insekter, som er en viktig proteinkilde for veksten.

Gråspurven og mennesket

Gråspurven har fulgt mennesket i tusenvis av år og har dratt nytte av vår tilstedeværelse og våre aktiviteter. Imidlertid har bestandene av gråspurv gått tilbake i mange deler av Europa de siste tiårene, også i Norge.
Årsakene til nedgangen er sammensatte og inkluderer tap av hekkeplasser, redusert tilgang på insekter (spesielt for ungene) og økt konkurranse fra andre fuglearter.

Hvordan hjelpe gråspurven i Norge:

Selv om gråspurven fortsatt er vanlig, kan vi bidra til å støtte bestanden ved å:

• Tilby hekkeplasser: Sette opp fuglekasser med passende hullstørrelse.
• Sørge for tilgang på mat: Fylle fuglebrett med frø og nøtter, spesielt om vinteren. Men sørg for oppsamling av søl, så dette ikke tiltrekker gnagere.
• Skape insektvennlige hager: Unngå bruk av plantevernmidler og legge til rette for en variert vegetasjon som tiltrekker insekter.

Oppsummert

Gråspurven er en liten, sosial og svært tilpasningsdyktig fugl som er en vanlig og kjent innbygger i Norge. Med sitt beskjedne utseende og sin tilstedeværelse i nærheten av mennesker har den en spesiell plass i vårt by- og bygdemiljø.
Selv om den fortsatt er vanlig, er det viktig å være oppmerksom på de utfordringene arten står overfor og bidra til å sikre dens fremtid i vårt lokale miljø.
Neste gang du ser en liten flokk med spurver som pipper i hagen din, ta deg et øyeblikk for å observere denne kjente og kjære gjesten!