Banankakerlakk

Banankakerlakk ( Panchlora spp.) er en gruppe kakerlakker som opprinnelig hører hjemme i Mellom- og Sør-Amerika.

Selv om de ikke er vanlige innendørs i Norge, dukker de fra tid til annen opp, spesielt i forbindelse med import av bananer – derav navnet. Heldigvis er klimaet i Norge ikke gunstig for etablering av faste bestander innendørs.

Utbredelse

Betegnelsen "banankakerlakk" brukes om flere arter innenfor slekten Panchlora. Felles for dem er deres opprinnelse i de tropiske og subtropiske områdene i Mellom- og Sør-Amerika. Tilstedeværelsen av banankakerlakker i Norge skyldes primært import av frukt, spesielt bananer, hvor de kan gjemme seg under transporten. Funn i Norge er sporadiske og knyttet til bananlaster og butikker som håndterer denne frukten.

Kjennetegn

Den vanligste arten av banankakerlakk som er påtruffet i Norge er den kubanske banankakerlakken (Panchlora nivea). Denne arten er lett gjenkjennelig på sin slående lysegrønne farge, noe som skiller den fra de mer vanlige, brunlige kakerlakkartene. Voksne individer måler typisk 2-3 cm i lengde. Andre Panchlora-arter kan være noe mindre. Et annet karakteristisk trekk er de velutviklede vingene som strekker seg forbi bakkroppen, noe som gjør de voksne kakerlakkene til dyktige flygere. Nymfene, derimot, har en mørkebrun farge.

Forebygging og Bekjempelse

Ingen Grunn til Bekymring.

Det er viktig å understreke at banankakerlakker ikke er i stand til å etablere varige bestander innendørs i det norske klimaet. Vintertemperaturene og de generelt kjøligere forholdene gjør det vanskelig for dem å overleve og formere seg over tid. Derfor er det vanligvis ingen grunn til å iverksette bekjempelsestiltak dersom man skulle finne enkelte eksemplarer. Disse vil sannsynligvis dø ut av seg selv.

Oppsummert

Banankakerlakker er eksotiske kakerlakker som av og til kommer til Norge med fruktimport, spesielt bananer. Den kubanske banankakerlakken er den vanligste arten og kjennetegnes av sin lysegrønne farge. Heldigvis kan de ikke etablere seg fast i Norge, og funn av enkelte individer krever normalt ingen bekjempelse.